Tre lavenergiboliger i rekke i et eksisterende boligområde på Tromsøya. Boligene bygges på fotavtrykket til en tidligere parkeringsplass, og nye plantesamfunn etableres i hagene som fornyer økologiske prosesser på stedet. Boliggata blir endret til en produktiv gate med et frodig preg som understøtter økologiske funksjoner til nytte for både de nye boligene og hele nabolaget.

Husene er klimatilpasset med kompakte former, uteareal som er godt beskyttet fra vind og drivsnø og planløsninger som er optimalisert for maksimalt bruk av dagslys og solenergi. De enkelte boligene blir forskjøvne for å skape sørvendte vindusflater i en rekke som er orientert nord-sør på den smale tomten i samsvar med den eksisterende bebyggelsesstrukturens betingelser. Store vindusflater mot sør og øst veies opp av mindre vinduer mot nord og vest.

Rekkehuset er en typologi som har en iboende rasjonalitet med gjentakelse av enkelte komponenter, men det har utfordringer knyttet til individualitet og tilrettelegging av privatliv. En særlig utfordring er hvordan å utforme private uteareal uten å bruke svære avskjerminger for å hindre innkikk. Den foreslåtte løsninga i disse boligene er å bruke uteboder og låge busker som et avskjermende element mellom halvprivate forhager og det offentlige gaterommet. Utebodene framstår som en del av husene, og intime steder oppstår som rammes inn av treveggene og planter. Forhagene gir opphav til en følelse av individuell identitet ved å skape en overgang fra det offentlige rommet i gata til den private boligen. Disse halvprivate uterommene i ly for været i et rolig lokalklima foran husene bidrar særlig til å skape en følelse av å gå inn i sin egen bolig til tross for at hver bolig er knyttet til minst én annen bolig. En inngangsterrasse på vestsida blir både en overgangssone mellom inne og ute og en vestvendte terrasse med direkte atkomst fra soverom.

Husenes utforming gjør ytterligere at hver bolig framstår som et selvstendig volum i sammenhengen sin og likner på eneboligens individuelle karakter. Det blir dermed mulig å gjenkjenne de enkelte boligene i rekka, en viktig egenskap som adskiller rekkehuset fra byvillaer, større eneboliger og lavblokker. Bygningsvolumets mangfoldige struktur på en relativt stor tomt skaper mange forskjellige uterom rundt husene som blir samordnet med gaterommet og de nærliggende bolighagene. 

Ulempene ved denne utformingen er at rekkehuset får en forholdsvis stort overflateareal i forhold til volumet sitt, og det er mindre fleksibilitet i termer av å utvide de enkelte boligene.

Økologiske egenskaper:

• Over bakken bygges alle konstruksjoner med fornybare og giftfrie trebaserte materialer: trestendere og sperrer med I-profil, trefiberisolasjon, trefiberplater med voksbehandling og ubehandlet heltre

• Energieffektive konstruksjoner isolerte til passivhusnivå

• Diffusjonsåpne ytterkonstruksjoner som er robuste i et fuktig klima

• Grønt tak med stedegen vegetasjon

• Bruk av sunne materialer med låg innebygd energi: ingen giftige materialer eller overflatebehandlinger benyttes

• Innvendige plantevegger bidrar til å rense luft i inneklimaet

• Et integrert drivhus fanger solenergi og kan brukes til å rense gråvann

• Alt overvann håndteres lokalt i hagene

• Termiske vannbaserte solfangere dekker en del av oppvarmingsbehovet

• Naturlig ventilasjon

Størrelse:

3 boliger, 435 m² totalt

Sted:

Kvamstykket, Tromsø, Norge

Status:

Konsept