A garden is often viewed as an object to appreciate, a place where flowers and trees can be planted, and where one can dwell outside when the weather is nice. The garden is much more than this. The garden is also a spiritual place where the mind dwells, a part of the existential environment. The garden becomes therefore an expression of the mind and the inner landscape, in the same way as a house. A garden becomes an expression of the self in the world, and it becomes one way to communicate one's unique inner state of mind to others. The successful garden is an extension of the self, a mirror of the mind. 

In the garden we form a place where plant societies can thrive. Plant societies are the foundation of all life. Plants capture solar energy, form a productive soil and maintain sources of groundwater. They purify the air and water and produce biomass. They are the basic element in a regenerative ecological system. How can we integrate plants and gardens with our living spaces? This is the most important question that I ask.

The modern technocratic society consists of a monstrously oppressive, faceless bureaucracy. Within a conditional world where we must relate to endless laws and forms we rush through life to a greater and greater extent, where we perceive life as a problem that requires a solution rather than an immediate reality to experience. At the same time, we feel alienated from our own nature while we become more concerned with symbols than the real elements which the symbols represent. Our attempts to find salvation in external things is to try to see our own eyes or lift ourselves up by our own feet. It is in the garden that can we can be enticed into a new state of mind and see the reality which lies behind the illusions, and I strive to help others to experience this feeling in the everyday environment. Even if we live in the middle of the city, we can create a place that reconnects us to the spirit of the wild.

To be alive is to interfere with the world. Despite that which often is claimed in contemporary discussions about sustainability, we cannot og back and say "Hands off of nature! Let's leave all of nature alone". We are nature, and that which we build belongs just as much to the landscape as an anthill or a bird's nest. We have altered our environment so much that there is no other choice than to continue further, but in a new direction. Why can we not create beautiful places instead, which support ecological health and our own health by extension? Regardless of how ordinary the circumstances are, with spirit and passion one can create a wonderful world.

The plants in a modest residential garden in the city become just a small patch in a much larger urban environment. While the accumulation of productive gardens continues, and more and more people find space for plants here and there between the houses and care for them, these small islands will coalesce and form a flourishing forest garden in the city. The seasons change also in the city, and a connection with the greater existential reality is created even in a small garden.

Dreaming is a necessity. Let us make small forests together!

Small forests which make us feel fulfilled, which become comfortable places to live in and which enrich everyday life.

I want you always to feel connected to nature and live in a small forest.

En hage blir ofte betraktet som et objekt å se på, et sted der blomster og trær kan plantes, og der en kan oppholde seg ute av og til når været er fint. Hagen er mye mer enn dette. Hagen er også et åndelig sted der sinnet bor, en del av det eksistensielle bomiljøet. Hagen blir dermed et uttrykk for sinnet og det indre landskapet, på samme måte som en bolig. En hage blir et uttrykk for selvet i verden, og er en måte på å formidle sin unike indre sinnstilstand til andre. Den vellykkete hagen er en forlengelse av selvet, et speilbilde av sinnet.

I hagen lager vi et rom der plantesamfunn kan trives. Plantesamfunn er grunnlaget for alt liv. Planter fanger solenergi, danner et jordsmonn og opprettholder grunnvannskilder. De renser luft og vann og produserer biomasse. De er grunnelementet i et fornyende økologisk system. Hvordan kan vi integrere planter og hager med bostedene våre? Dette er det viktigste spørsmålet som jeg stiller meg.

Det moderne teknokratiske samfunnet består av et uhyrlig, undertrykkende, ansiktsløst byråkrati. Inne i en vilkårlig verden der vi må forholde oss til utallige lovkrav og skjemaer haster vi oss gjennom livet i alt større grad, der vi ser på livet som et problem som må løses heller enn en umiddelbar virkelighet å oppleve. Samtidig føler vi oss fremmedgjort fra vår egen natur mens vi blir mer opptatt av symboler enn de virkelige elementene som symbolene representerer. Forsøkene våre til å finne frelse i eksterne ting er som å prøve å se våre egne øyne, eller løfte oss opp med våre egne føtter. Det er i hagen at vi kan bli ført inn i en annen sinnstilstand og se virkeligheten som skjuler seg bak illusjonene, og jeg tilstreber å hjelpe andre til å få oppleve denne følelsen i hverdagsmiljøet. Selv om vi bor midt i byen kan vi skape et sted som kommer oss i kontakt på nytt med ånden av det ville.

Å være levende er å gripe inn i verden. Til tross for det som ofte blir hevdet fram i dagens diskusjoner om bærekraft, kan man ikke vende seg tilbake og si "Hold dere unna naturen! La hele naturen være i fred". Vi er naturen, og det som vi bygger hører like mye hjemme i landskapet som en maurtue eller et fuglereir. Vi har endret miljøet vårt så mye at det ikke er noe annet valg enn å fortsette framover, men i en ny retning. Hvorfor kan vi ikke heller skape vakre steder som understøtter økologisk helhet og vår egen helse i forlengelse av det? Uansett hvor vanlige omstendighetene er, med ånd og lidenskap kan man skape en fantastisk verden. 

Plantene i en beskjeden bolighage i byen blir bare ei lita øy i et mye større bymiljø. Mens oppsamlinga av produktive hager fortsetter, og flere og flere finner små steder til planter her og der mellom husene og tar vare på dem, kommer disse små øyene til å renne sammen og danne en blomstrende skoghage i byen. Årstidene skifter seg også i byen, og en tilknytning til den større eksistensielle virkeligheten blir dannet selv i en liten hage.

Å drømme er en nødvendighet. La oss lage små skoger sammen!

Små skoger som gjør oss tilfredsstilte, som blir behagelige steder å bo på og som beriker hverdagslivet.

Jeg vil at du kommer alltid til å føle deg tilknyttet til naturen og bo i en liten skog.