Grunnprinsipper for økologisk byggeri
Økologi er vitenskapen om sammenhenger og funksjoner i naturen, det vil si mellom miljøet og de levende organismene, samt de innbyrdes forholdene mellom disse. I denne forstand er alle hus økologiske. Hvorvidt et hus eller en by blir påvirket av et klima og blir en del av et sted og landskap eller ikke er ikke valgfritt; det som arkitekter kan påvirke er derimot hvordan disse nødvendige forholdene virkeliggjøres og hvilken karakter de tar på seg. Et livskraftig samfunn må bygges på biologiske prosesser og lukkete økologiske kretsløp. Dette krever endringer i overordnet tankegang.
Idéen om et hus som ikke har noen som helst påvirkning på et miljø er en illusjon. Alle hus innebærer en miljøbelastning i noen grad. Det bygde miljøet utgjør et kraftig forandret leveområde sammenliknet med landskapets opprinnelige ubebygde tilstand. Akkurat som et tre, medfører oppføring av et hus endringer i de eksisterende leveområdene rundt det og en ny innflytting og konsentrering av ressurser i tråd med en gruppe bevisste intensjoner. Konsentrering av disse ressursene og de medfølgende utfallene har mange konsekvenser. Innhøsting og framstilling av bygningsmaterialer innebærer i det minste endringer på ubygde steder som ligger gjerne langt unna huset. Selv om alle menneskelige byggetiltak medfører en viss miljøbelastning, må ikke alle endringer på leveområder være negative. Noen hus har vesentlig mindre miljøbelastning enn andre, og de kan bidra til å fornye stedene rundt seg slik at de sammenlagte følgene av byggetiltaket blir fornyende og livskraftige når helheten vurderes. Det er mulig å bygge på en regenerativ måte slik at negative virkninger blir utjevnet av positive konsekvenser, såsom ved å skape leveområder til andre arter i hagen, å tilføre et sted energi og nye næringsstoffer, å ikke tilføre noen farlige syntetiske stoffer, og å danne personlige tilknytninger til et sted. Det er slike intensjoner som ligger bak økologisk design og økologisk bevisst byggeri.
Overordnede målsettinger
- Fornyelse: Mange eksisterende tiltak i «grønt byggeri» tilstreber å oppnå kun reduksjoner på miljøbelastninger heller enn netto positive forhold, og de fremmer dermed løsninger som fører bare til en mindre dårlig versjon av det eksisterende bygde miljøet og som utfordrer ikke de underliggende irrasjonalitetene i sedvanlige byggemåter. Menneskets tilværelse på et sted medfører ikke nødvendigvis negative konsekvenser. Målsetningen må heller være helhetlig fornyelse, der hus og byer bidrar til å etablere og vedlikeholde produktive økosystemer.
- Bygg robust med økologisk forsvarlige materialer og byggemetoder
- Bygg så lite som mulig: omtrent halvparten av energiforbruket er arealrelatert og nesten hele material- og tomteforbruket
- Bygg fleksibelt og prosessrettet med et livsløpsperspektiv
Stedstilpasning
- Bygningsorientering i forhold til himmelretninger og solinnstråling har innvirkning på temperaturstyring, lokalklima, vindretninger, trykkforhold, lekkasjer, slagregn og fuktskader.
- Tilpass til lokalklima for å redusere slitasje og energiforbruk.
- Tilpass til tomtas topografi for å redusere og helst unngå sprengning.
- Bevar eksisterende vegetasjon i størst mulig grad og integrer huset med lokale plantesamfunn.
- Undersøk tomtas radonbelastning og andre forurensninger såsom trafikk, høyspentledninger osv.
Materialekretsløp
- Bygg med gjennomgående bruk av naturnære og relativt rene fornybare materialer, særlig tre, tegl, jord og leire.
- Bygg med biologisk nedbrytbare materialer i størst mulig grad.
- Hygroskopiske materialer regulerer fuktighet på en passiv måte og ved hjelp av latent varmeutveksling utjevner de temperaturbelastninger.
- Utform for gjenbruk og ombruk. Design for demontering innebærer 1) å adskille sjikt; 2) muligheter for demontering innenfor hvert sjikt; 3) bruk av standardiserte deler som består av ett materiale. Mekaniske festemidler (f.eks. skruer) er å foretrekke foran limte og sammensatte produkter.
- Utnytt gjenbruksprodukter der det er mulig.
- Gjør minst mulig bruk av produkter og bygningsmessige løsninger som inneholder eller forutsetter bruk av syntetiske lim, maling, sparkel, impregneringsmidler og andre syntetiske kjemikalier. Slike produkter er ofte umulige å gjenvinne eller gjenbruke og ender vanligvis opp som miljøskadelig spesialavfall.
Tilpasningsdyktighet og vedlikehold
- Bruk tidløse former.
- Bruk enkle planløsninger som er fleksible og kan bli lett endret etter behov. Rom med en størrelse mellom 12 og 16 m2 kan bli lett tilpasset mange forskjellige aktiviteter over tid.
Arealeffektivisering
- Tiltak som øker arealeffektivitet:
- Bruk av fellesfunksjoner
- Dobbeltutnyttelse av funksjoner: Samlokalisering av beslektede funksjoner vil normalt redusere arealforbruket betydelig.
- Komprimering av funksjoner
- Tempraturdifferensiert funksjonsfordeling: Ved å legge mindre varmekrevende funksjoner utenfor de mest ressurskrevende helklimatiserte arealene vil bygningens miljøbelastning kunne reduseres betydelig.
- Redusert romantall
- Redusert gangareal
- Sentralt plassert adkomst enten utenfra, fra trapperom eller korridor vil redusere kommunikasjonsarealene, og i rekkehus bør den helst anlegges fra baksiden.
- Utnyttelse av ubenyttet arealer/volum
- Optimalisert komponent- og elementplassering
- Økt romhøyde
- Utsyn og åpning av visuelle akser
- Fargesetting
Energieffektivitet
- Bygg godt isolerte ytterkonstruksjoner.
- Energikonsept kan baseres på forbrenning av fornybar biomasse i høyeffektive kakkelovner eller små pelletsovner i mindre boliger.
- Bevisst bruk av vindu og andre åpninger i bygningskroppen. Store glassflater gjør temperaturstyring vanskeligere og mer ressurskrevende og medfører økt risiko for overoppvarming, økt strålingstap med følgende strålingsasymmetri og høyere lufttemperatur
- Tilpass oppvarmingskilden til oppvarmingsbehovet.
- Bruk av strålevarme kan oppnå termisk komfort med lågere temperaturer sammenliknet med andre oppvarmingsmetoder.
- Vannbårent varmeanlegg lagt i sand eller en trefiberplate og overdekket med tegl- eller tregolv som lett kan demonteres og legges tilbake igjen er en effektiv varmeløsning som er både energieffektiv og behagelig
- Takmonterte solfangere kan dekke det meste av varmtvannsbehov og romoppvarming med supplement fra vedovn.
Økologiske kretsløp
- Plantesamfunn blir integrert med boligen.
- Vurder gjenvinning av vann og energi fra avløpsvann.
- Vurder lokal behandling av grått avløpsvann.
- Bruk av biologiske toalett produserer intet svart avløpsvann.
- Kompostering inngår som en del av en tilknyttet hage.
- Sett av god plass til kildesortering på kjøkkenet.
- Boligen sammen med hagen blir utformet som et økosystem.
Unngå risiko for fuktskader
- Hindre vann i å trenge inn i bygningen, blant annet ved opplagte tiltak som å unngå flate tak og ved å reduser gjennomføringer og oppbygg på tak.
- Reduser og unngå kuldebroer mest mulig.
- Vær særdeles nøye med lufttetting av konstruksjoner under byggefasen.
- Reduser konsekvens av fukt ved å benytte mineralske materialer i fuktutsatte situasjoner som baderom, gulv på grunn osv.
- Ha tilstrekkelig fuktkapasitet til å utjevne varierende fuktbelastning på døgnbasis.
Temperaturkontroll
- Gjør bevisst bruk av glass slik at en unngår overoppheting av oppholdsrom (i oppholdstiden) og unngår sjenerende strålingstap (strålingsasymetri).
- Sikre god temperaturstyring.
- Ha tilstrekkelig varmekapasitet: Konstruksjonen kan forvarmes på vinteren slik at lufttemperaturen i oppholdstiden holdes lavere. Konstruksjonen kan også brukes til passiv kjøling ved å utnytte lave nattetemperaturer
- Huset kan bli delt opp i forskjellige termiske soner som får sine egne regulerte temperaturer. Der bygget er oppdelt i flere termiske soner og kravene til U-verdi og lufttetthet er oppfylt, bør det kunne benyttes lågere settpunktverdier for oppvarming.
Luftkontroll
- Bygget må utføres så tett som mulig. Dette gir bedre kontroll på totale luftutvekslinger og minsker risiko for fuktskader som følge av kondensering i konstruksjonen.
- Det er en fordel med et innvendig undertrykk. Dette reduserer ytterligere risiko for fuktskader som følge av kondensering i konstruksjonen.
- Styr tilluften i forhold til utetemperatur. Dette gir automatisk årstidstilpassning.
Naturlig ventilasjon
- Naturlige ventilasjon omfatter alle de passive virkemidlene for å ventilere boligen og redusere behovet for ventilasjon i utgangspunktet – varmekapasitet, fuktkapasitet, prekondisjonering i uteområdet, selvdrag, osv. Ofte kommer en i mål med bare passive tiltak, mens andre ganger må en supplere med aktiv automatikk, vifter, filtre etc.
- Naturlig ventilasjon løser mange problem knyttet til mekaniske ventilasjonsanlegg, skadelig inneluft og dårlig inneklima. Naturlig ventilasjon gjør det mulig å unngå å bruke høyverdig elektrisitet til vifter, pumper, og ikke minst til kjøling av bygg.
- Ettersom boligen utsettes for svært varierende belastninger gjennom døgn og år bør ventilasjonen behovstyres.
- Forsterket selvdrag er selvdragsventilasjon der sol forsterker de termiske drivkreftene. Vind kan også bli en drivkraft bak naturlig ventilasjon på grunn av trykkforskjellene som den kan skape rundt huset. Huset kan utstyres i tillegg med proppellvifter som trer inn når selvdraget blir for svakt. Vifter åpner ofte for bedre kjølemuligheter ved at kjølig natteluft kan utnyttes.
Allment gode løsninger
- Bygg for høy teknisk holdbarhet. Alle kabler og installasjoner skal være lett tilgjengelig for vedlikehold og oppgraderinger. El-føringer kan bli montert i langsgående kabelbaner med skrulokk.
- Romfunksjoner med høye temperaturkrav (kjøkken, bad og stue) skal være plassert sentralt i huset og bli skjermet av soverom, gjesterom, boder osv.
- Kald matbod mot nord reduserer behovet for kjøleskap.
- Et eget tørkerom for urter og klestørk kan være basert på naturlig luftsirkulasjon.