Biofili og biofilisk design

Biofili er menneskehetens instinktive biologiske forbindelse med naturen. Ordet «biofili» betyr direkte oversatt «kjærlighet til livet og levende ting». Mennesker har en intuitiv og dyp nedarvet tiltrekning til naturen og en biologisk trang til kontakt med alt det naturlige. 

Hva er «naturen»? Hvis naturen er «der ute», hvor er vi da? Idéen om naturen kan bli forstått som det store riket av organisk og uorganisk materie som ikke er en direkte produkt av menneskets aktiviteter eller inngrep, samt hvordan opplevelser av den ubygde verden påvirker menneskets velstand. Det er ved å bygge en verden at det først blir forståelig å bo i en verden som ikke er «i naturen». Menneskelig kontakt med naturen kan da defineres som hvilken som helst form for direkte, indirekte eller symbolske uttrykk for den ubygde verden som er integrert i menneskelivet. Steder som gir anledning til denne kontakten blir forsterket med en viss stadkjensle, en særegen positiv og behagelig stedsånd. Begrepet ånd her har ikke en direkte religiøs betydning, men antyder at når forholdet mellom kultur, miljø og arkitektur uttrykkes blir steder levende for oss, en del av vår felles bevissthet og identitet.

Menneskets lengsel og savn til å føle seg tilknyttet til livets prosesser er like sterk blant de som bor i byer. I gjennomsnitt tilbringer folk nesten 90% av tida innendørs, særlig i kalde klimaområder. Hvilke påvirkninger som langvarig opphold i rom som er fullstendig frakoblet fra naturlige kvaliteter kunne ha på menneskets helse og psykologiske evner er det få som er bevisst om, og det er et relativt uutforsket tema. Denne mangelen på oppmerksomhet overfor miljøene som mennesker bor i og bruker mye av sin tid i er urovekkende sett i lys av at mange byrom og indre rom i moderne bygninger er karakterisert av fremmede, syntetiske overflater, kunstig lys, materialer som avgir helsefarlige stoffer og materialer som er uten identitet, som utøver hverken dragning eller ansporing. Særlig hjemme i boliger er det et stort behov for biofilisk design for å knytte mennesker nærmere naturen selv om de oppholder seg i menneskeskapte omgivelser. Denne tilknytningen er svært positiv for helse og trivsel.

Menneskets velstand er ikke bare avhengig av fraværet av visse miljøproblemer, men også av tilstedeværelsen av visse typer egenskaper i bygninger og byrom. Direkte opplevelser av naturen må alltid bli utformet som et sammenhengende og funskjonelt organisert økologisk system som omfatter mangfoldig vegetasjon, jordmonn, vann og dyreliv heller enn å legge til rette for isolerte, trivielle møter med noen få inneplanter. Elementer av biofilisk design er blant andre prospekt, tilflukt, vann, plantesamfunn, biologisk mangfold, sensorisk variabilitet, en følelse av lekenhet og attraksjonskraft. Arkitektoniske elementer kan omfatte høye takhøyder og en følelse av romslighet i husets viktigste oppholdsrom, dagslys og utsikt, leveområder, lek av naturlig lys gjennom glass, ildsteder, store takutstikk og utkragninger, terrasser som byr på utsikt og følelser av farer og spenning, svingete stier og skjulte innganger som skaper følelser av trygghet og sikkerhet, visuelle forbindelser mellom indre rom og organisert variasjon.

Naturlige kvaliteter kan bli trukket inn i bomiljøet på mangfoldige, kreative måter for å koble et hus til et sted. Forskning i miljøpsykologi viser at opplevelser av planter, dyr, vann og andre ubygde element har en rekke positive effekter på menneskets tilværelse. Naturlandskapet omfatter en viss sammenheng og kompleksitet som kommer i forbindelse med funksjonelle fordeler såsom kritisk tenkning, problemløsning og kreativitet. Mysterium og lesbarhet i naturen oppfordrer menneskets organisastoriske, analytiske og fantasirelaterte evner. Bedring etter stress og forstyrrelser kan skje fortere og bli forbedret av utsikter og lyder fra naturen. Undersøkelser har vist at vår evne til å kontakte naturen kan lindre stressfølelser, hjelpe oss komme oss raskere etter mental tretthet og forbedre fokus, mental utholdenhet og produktivitet. Det har lenge vært foreslått at kontakt med hager, åpne grønne områder og parker har fordeler såsom hvile, avslapning, selvfordypelse, bedring etter sjukdommer og åndelig fornyelse. Denne tankegangen har påvirket mange storslåtte byplaner gjennom historien, og modernismens tidlige budskap om lys, rommelighet og grønne trær til alle var på mange måter en reaksjon på de utstrakte negative helsemessige konsekvensene av tidlige industribyer der disse kvalitetene manglet. Frodige omgivelser med naturlige kvaliteter kan også fostre bedre relasjoner mellom mennesker. Sosiale fordeler av gruppeorientere program som finner sted i rom preget av ubygde element er blant annet forbedrete evner til å samarbeide og unngå konflikter, forhøyet respekt overfor andre, forbedrete ledelsesevner og forbedret evne til å få seg nye venner. Hus og byrom som er utformet i samsvar med slike prinsipper hjelper beboere til å danne personlige tilknytninger til hjemmestedene sine, og det å bli rotfesta på denne måten er kanskje det viktigste og minst anerkjente behovet til menneskets ånd.

Biofiliske kvaliteter på hjemsteder er særlig viktige for barns utvikling. Direkte, uavbrutte opplevelser av naturen i relativt kjente omgivelser er en viktig kilde til barnas fysiske, emosjonelle og intellektuelle utvikling. Kontakt med naturen medfører de største modningsrelaterte fordelene når den skjer i stadige, tilgjengelige, og kulturelt relevante sosiale og fysiske miljøer, særlig i indre rom hjemme og i rommet mellom husene. Slike nære steder betyr mye mer enn en sjelden tur ut til et storslått naturlig miljø. Hos de fleste barn framkaller den naturlige verden på en konsekvent måte grunnleggende emosjonelle tilstander såsom lengsel, attraksjon, motvilje og glede. Barn utvider evner til å føle og tenke til dyr som engasjerer seg i de samme handlingene som dem i en prosess som produserer en emosjonell forbindelse og antakelse om gjensidighet som danner grunnlaget for en respektfølelse for livet. Naturen gir dessuten en endeløs rikdom av omstendigheter som krever følelsesmessige og intellektuelle svar. Naturlige omgivelser forbedrer et barns evne til å danne forbindelser, til å gi og ta imot kjærlighet, til å ha omsorg for andre og til å uttrykke intimitet og tillit. De øker et barns evner til å danne vurderinger om godt og vondt, til å behandle verden med vennlighet og respekt og til å utvikle åndelig mening. Naturlige element bidrar dermed til å gjøre et bomiljø til et godt sted for barn, et kjært sted som blir en del av barnas identitet og støtter dem i deres egne pågående utfoldelsesprosesser.

Biofili har betydning for bærekraftige hus i tillegg. Det er vidt anerkjent at hus som er sannelig bærekraftige må oppnå mer enn overfladiske reduksjoner på miljøbelastninger ved å identifisere hvordan rom og bygde steder kan fostre meningsfulle og tilfredsstillende menneskeliv og ved å feire avhengigheten vår av naturen og økologiske system som en uerstattelig kjerne av intellektuell kreativitet og emosjonell kapasitet. Hus som er tilknyttet til det større livsløpet både opplevelsesmessig og funksjonelt blir til økologisk samordnede hjem.

Biophilia and biophilic design

Biophilia is humankind’s instinctive biological connection to nature. The word «biophilia» directly translated means «love for life and living things». Humans have an intuitive and deep inherited affinity for nature and a biological urge for contact with all the natural.

What is «nature»? If nature is «out there», where are we? The idea of nature can be understood as the large realm of organic and inorganic matter that is not a direct product of humans’ activities or interventions, as well as how experiences of the unbuilt world affect humans’ well-being. It is by building a world that it first becomes understandable to live in a world that is not «in nature». Human contact with nature can then be defined as any form of direct, indirect or symbolic expression of the unbuilt world that is integrated with human life. Places that facilitate this contact become invigorated with a certain feeling of place, a peculiar positive and comfortable spirit of place. The concept of spirit here does not have a directly religious meaning, but suggests that when the relation between culture, environment and architecture is expressed places become alive to us, a part of our common consciousness and identity.

Humans’ longing for and bereavement of feelings of connection to life processes is just as strong amongst those that live in cities. On average, people spend nearly 90% of their time indoors. This is especially the case in cold climate regions. The effects that prolonged dwelling in spaces that are completely disconnected from natural qualities could have on humans’ health and psychological abilities few people are aware of, and it is a relatively poorly researched theme. This lack of awareness of the environments that people live and spend much of their time in is worrying in light of the fact that many city spaces and interior spaces in modern buildings are characterised by foreign, synthetic surfaces, artificial light, materials that release harmful substances and materials that lack identity, that exercise neither fascination nor incitement. Especially at home in residential dwellings there is a great need for biophilic design to connect people closer to nature even when they dwell in primarily human-created surroundings. This connection is resoundingly positive for both health and thriving.

Humans’ well-being is not only dependent on the lack of certain environmental problems, but also on the presence of certain types of qualities in buildings and city spaces. Direct experiences of nature must always be designed as a coherent and functionally organised ecological system that encompasses diverse vegetation, soil, water and animal life rather than simply facilitating isolated, trivial encounters with some few interior plants. Elements of biophilic design are amongst others prospect, refuge, water, plant societies, biodiversity, sensory variability, a feeling of playfulness and attractive power. Architectonic elements can include high ceiling heights and a feeling of spaciousness in the house’s most important living rooms, daylight and views, habitats, the play of natural light through glass, hearths, large roof overhangs and cantilevers, terraces that offer views and feelings of danger and excitement, winding paths and hidden entrances that create feelings of security and seclusion, visual connections between inner spaces and organised variation.

Natural qualities can be brought into the living environment in diverse, creative ways to connect a house to a place. Research in environmental psychology shows that experiences of plants, animals, water and other unbuilt elements have many positive effects on humans’ existence. The natural landscape is comprised of a certain coherence and complexity that enters into relations with functional advantages such as critical thinking, problem solving and creativity. Mystery and legibility in nature encourage humans’ organisational, analytical and imaginative abilities. Recovery after stress and disturbances can be hastened and improved by views and sounds from nature. Studies have shown that our ability to make contact with nature can relieve feelings of stress, help us recover faster from mental exhaustion and improve focus, mental stamina and productivity. It has long been suggested that contact with gardens, open vegetated areas and parks has advantages such as rest, relaxation, self-immersion, healing from sickness and spiritual regeneration. This thought process has affected many great city plans throughout time, and modernism’s message of light, spaciousness and green vegetation for everyone was in many ways a reaction to the extensive negative health consequences of early industrial cities where these qualities were largely lacking. Lush surroundings with natural qualities can also foster better relations between people. Social advantages of group-oriented programmes that take place in spaces characterised by unbuilt elements include improved ability to cooperate and avoid conflicts, heightened respect for others, improved ability to lead and improved ability to make new friends. Houses and city spaces that are designed in accordance with these principles will help inhabitants establish personal connections to their home places, and to feel oneself rooted in this way is perhaps the most important yet least recognised need of the human spirit.

Biophilic qualities at home places are especially important for the development of children. It is direct, ongoing experiences of nature in relatively familiar surroundings that are an important source of children’s physical, emotional and intellectual development. Contact with nature entails the greatest maturation-related advantages when it takes place in stable, accessible and culturally relevant social and physical environments, especially in inner spaces at home and in the spaces between houses. Such nearby places come to mean much more than a less frequent trip out to a magnificent natural environment. In most children, the natural world consistently invokes foundational emotional states such as desire, attraction, reluctance and happiness. Children extend to animals that engage in similar actions to themselves the abilities to feel and think in a process which produces an emotional connection to them and an assumption of reciprocity and which establishes the basis of a feeling of respect for life. Nature offers in addition an endless wealth of situations that require emotional and intellectual responses. Natural surroundings improve a child’s ability to form relations, to give and accept love, to care for others and to express intimacy and trust. They increase a child’s ability to judge between good and bad, to treat the world with friendliness and respect and to develop spiritual meaning. Natural elements contribute therefore to make a home environment a good place for children, a dear place that becomes a part of the children’s identity and supports them in their own ongoing development processes.

Biophilia has meaning for sustainable houses in addition. It is widely acknowledged that houses that are truly sustainable must achieve more than superficial reductions of environmental impacts by identifying how spaces and built places can foster meaningful and sufficient human lives and by celebrating our dependence on nature and ecological systems as an irreplaceable core of intellectual creativity and emotional capacity. Houses that are connected to life’s greater cycle both experientially and emotionally become ecologically integrated homes.