The aim of my design is to create spaces that enrich the everyday environment, and that become a meaningful part of a rich life. I explore how built places can have a positive psychological impact on the inhabitants that live there, because I believe that it is an archetypal human need to exist in beautiful places. I like to find relationships between the composition of built forms and the type of lifestyle which will unfold in the given space. I also claim that play is an invaluable part of human life, and I aim always to create forms which contribute in themselves to offer joy in our shared experience. With the term "life" I mean not just superficial events, but life in its powerful, simple and vital form.

I am especially interested in exploring how houses and cities can be integrated with plants, because there is increasingly a lack of unique personality in domestic spaces and I believe that it is possible to create closer connections between well-being, ecology and space. Plant societies are the foundation of all life. Plants capture solar energy, form a productive soil and maintain sources of groundwater. They purify the air and water and produce biomass. They are the basic element in a regenerative ecological system. How can we integrate plants and gardens with our living spaces? This is the most important question that I ask.

My interest in ecological design also means that I explore how houses can be built in their entirety with simple, biodegradable natural materials. Many buildings have for a long time been built primarily with non-renewable resources with little integration with local ecology, and I believe that a world where houses are "grown" like plants is possible. In the garden, this interest also has led me to specialise in artful rainwater design. It is often made invisible how water moves through the landscape, but rainwater can become a fantastic design element and is a necessary component in overall sustainable construction.

I do not necessarily try to make a building invisible in the landscape. I have never accepted that building something at a place must be something inherently negative. Even though all houses will have certain negative effects on the ecology of a place, a house can also support and improve other ecological relationships simultaneously through its form. Therefore I aim to create spaces that express a conscious relationship to their surroundings. They shall especially be designed in a way that makes the forces of nature such as the sun, wind, light and water visible and a part of everyday life. In this way a place offers a person an existential foothold, and while living there one becomes conscious of the fleeting present moment.

In my work I also explore how the philosophy of zen can be applied to environmental design. We live in an anxious time and I think that insight from this ancient practice can help to improve people's well-being even in modern life. The modern technocratic society consists of a monstrously oppressive, faceless bureaucracy. Within a conditional world where we must relate to endless laws and forms, we rush through life to a greater and greater extent. Even if we live in the middle of a city, we can create a place that reconnects us to the spirit of the wild.

To be alive is to interfere with the world. Despite that which often is claimed in contemporary discussions about sustainability, we cannot og back and say "Hands off of nature! Let's leave all of it alone". We are a part of nature, and that which we build belongs just as much to the landscape as an anthill or a bird's nest. We have altered our environment so much that there is no other choice than to continue further, but in a new direction. Why can we not create beautiful places instead, which support ecological health and our own health by extension? Regardless of how ordinary the circumstances are, with spirit and passion one can create a wonderful world.

Hensikten bak arbeidet mitt er å skape rom som beriker hverdagsmiljøet og som blir en meningsfylt del av et rikt liv. Jeg utforsker hvordan bygde steder kan ha en positiv psykologisk påvirkning på de som bor der, fordi at jeg mener at det er et arketypisk menneskelig behov å bo i vakre omgivelser. Jeg liker å finne forhold mellom sammensetningen av de bygde formene og livsstilen som vil utfolde seg i det endelige rommet. Jeg mener også at lek er en uvurderlig del av menneskelivet, og jeg tilstreber alltid å lage former som bidrar i seg selv til å skape glede i våre delte opplevelser. Med betegnelsen "livet" mener jeg ikke bare overfladiske hendelser, men livet i sin fulle kraftige, enkle, aktive form.

Jeg er særlig opptatt av å utforske hvordan hus og byer kan bli integrert med planter, fordi at boligene våre mangler i økende grad en bestemt personlighet og jeg mener at det heller er mulig å skape tettere forhold mellom velvære, økologi og rom. Plantesamfunn er grunnlaget for alt liv. Planter fanger solenergi, danner et jordsmonn og opprettholder grunnvannskilder. De renser luft og vann og produserer biomasse. De er det grunnleggende elementet i et fornyende økologisk system. Hvordan kan vi integrere planter og hager med bostedene våre? Dette er det viktigste spørsmålet som jeg stiller meg.

Interessen min for økologisk design betyr også at jeg utforsker hvordan hus kan bygges i sin helhet med enkle, biologisk nedbrytbare, naturnære materialer. Mange bygninger har i en lang periode blitt bygd hovedsakelig med ikke-fornybare ressurser uten integrering med stedegne økologiske forhold, og jeg mener at en verden der hus blir "dyrket" som planter er mulig. I hagen har denne interessen også ført meg til å spesialisere meg på utforming av kunstneriske overvannsløsninger. Det blir ofte gjort usynlig hvordan vann beveger seg gjennom landskapet, men regnvann kan bli et fantastisk element i en hage og er en nødvendig del av helhetlig økologisk byggeri. 

Jeg prøver ikke nødvendigvis å gjøre en bygning usynlig i landskapet. Jeg har aldri godtatt at det å bygge noe på et sted må nødvendigvis være noe negativt. Til tross for at alle hus kommer til å ha visse negative påvirkninger på de rådende økologiske forholdene på et sted, kan et hus også etablere og forbedre andre forhold samtidig gjennom sin utforming. Derfor tilstreber jeg å lage rom som uttrykker et bevisst forhold til sine omgivelser. Særlig skal de utformes på en måte som gjør naturkreftene sol, vind, lys og vann en synlig del av hverdagslivet. På den måten byr en bolig på et eksistensielt fotfeste, og når man bor i den blir oppmerksomheten rettet mot det flyktige nåværende øyeblikket.

I arbeidet mitt utforsker jeg også hvordan zen-filosofi kan finne et uttrykk i miljødesign. Vi bor i en engstelig tidsperiode, og jeg mener at innsikt fra dette gamle tankesettet kan bidra til å forbedre velstanden til folk flest selv i det moderne livet. Det moderne teknokratiske samfunnet består av et uhyrlig undertrykkende, ansiktsløst byråkrati. I i en vilkårlig sosial verden der vi må forholde oss til utallige lovkrav og skjemaer, haster vi oss gjennom livet i alt større grad. Selv om vi bor midt i byen kan vi skape et sted som kommer oss i kontakt på nytt med ånden av det ville.

Å være levende er å gripe inn i verden. Til tross for det som ofte blir hevdet fram i dagens diskusjoner om bærekraft, kan man ikke vende seg tilbake og si "Hold dere unna naturen! La hele naturen være i fred". Vi er en del av naturen, og det som vi bygger hører like mye hjemme i landskapet som en maurtue eller et fuglereir. Vi har endret miljøet vårt så mye at det ikke er noe annet valg enn å fortsette framover, men i en ny retning. Hvorfor kan vi ikke heller skape vakre steder som understøtter økologisk helse og vår egen helse i forlengelse av det? Uansett hvor vanlige omstendighetene er, kan man med interesse og lidenskap skape en fantastisk verden. 

Norway / 0380 Oslo / +47 45 63 79 04

ivan@adamic.no