The aim of my design is to create spaces that enrich the everyday environment, and that become a meaningful part of a rich life. Among many other necessities, it is essential to have a place where one can organise and structure a life. Especially in northern regions where we spend a lot of time inside during the winter, the qualities of a home are of crucial importance for well-being. I like to find relationships between the composition of built forms and the type of lifestyle which will unfold in the given space and local society. I also claim that play is an invaluable part of human life, and I aim always to create forms which contribute in themselves to offer joy in our shared experience of this life. With the term "life" I mean not just superficial events, but life in its powerful, simple and vital form.

A home is inseparable from the spaces that surround it. It is not enough just to set a house down in the terrain. It is necessary rather to give the terrain a role in how the spaces are defined inside and outside, such that the house and the garden constitute a holistic living environment. How can we integrate plants and gardens with our living spaces? This is the most important question that I ask. That is to say that the spaces that I design represent solutions to the prevailing unique conditions at a given place. To achieve this intention, I draw on my own ideas about life as well as my personal experiences of many different cultural phenomena including Icelandic turf houses, the landscape of the Faroe Islands, Norwegian timber construction, Japanese garden design, Canadian pragmatism and Soviet modernism.

I do not necessarily try to make a building invisible in the landscape. I have never accepted that building something at a place must be something negative. Even though all houses will have certain negative effects on the ecology of a place, a house can also support and improve other ecological relationships simultaneously through its form. Therefore I aim to create spaces that express a conscious relationship to their surroundings. They shall especially be designed in a way that makes the forces of nature such as the sun, wind, light and water visible and a part of everyday life. The forms that I create shall make one conscious of the passage of time and the endless changing of the seasons. In this way a house offers a person an existential foothold, and while living in it one's attention awakes to the fleeting present moment.

A garden is often viewed as an object to appreciate, a place where flowers and trees can be planted, and where one can dwell outside when the weather is nice. The garden is much more than this. The garden is also a spiritual place where the mind dwells, a part of the existential environment. The garden becomes therefore an expression of the mind and the inner landscape, in the same way as a house. A garden becomes an expression of the self in the world, and it becomes one way to communicate one's unique inner state of mind to others. The successful garden is an extension of the self, a mirror of the mind. 

In the garden we form a place where plant societies can thrive. Plant societies are the foundation of all life. Plants capture solar energy, form a productive soil and maintain sources of groundwater. They purify the air and water and produce biomass. They are the basic element in a regenerative ecological system. How can we integrate plants and gardens with our living spaces? This is the most important question that I ask.

The modern technocratic society consists of a monstrously oppressive, faceless bureaucracy. Within a conditional world where we must relate to endless laws and forms we rush through life to a greater and greater extent, where we perceive life as a problem that requires a solution rather than an immediate reality to experience. At the same time, we feel alienated from our own nature while we become more concerned with symbols than the real elements which the symbols represent. Our attempts to find salvation in external things is to try to see our own eyes or lift ourselves up by our own feet. It is in the garden that can we can be enticed into a new state of mind and see the reality which lies behind the illusions, and I strive to help others to experience this feeling in the everyday environment. Even if we live in the middle of the city, we can create a place that reconnects us to the spirit of the wild.

To be alive is to interfere with the world. Despite that which often is claimed in contemporary discussions about sustainability, we cannot og back and say "Hands off of nature! Let's leave all of nature alone". We are nature, and that which we build belongs just as much to the landscape as an anthill or a bird's nest. We have altered our environment so much that there is no other choice than to continue further, but in a new direction. Why can we not create beautiful places instead, which support ecological health and our own health by extension? Regardless of how ordinary the circumstances are, with spirit and passion one can create a wonderful world.

The plants in a modest residential garden in the city become just a small patch in a much larger urban environment. While the accumulation of productive gardens continues, and more and more people find space for plants here and there between the houses and care for them, these small islands will coalesce and form a flourishing forest garden in the city. The seasons change also in the city, and a connection with the greater existential reality is created even in a small garden.

Dreaming is a necessity. Let us make small forests together!

Small forests which make us feel fulfilled, which become comfortable places to live in and which enrich everyday life.

I want you always to feel connected to nature and live in a small forest.

Hensikten bak mitt design er å skape rom som beriker hverdagsmiljøet, og som blir en meningsfylt del av et rikt liv. Blant mange andre nødvendigheter, er det essensielt å ha et sted hvor en kan organisere og strukturere et liv. Særlig i nordområdene der vi tilbringer mye tid inne i vinterhalvåret får boligens kvaliteter avgjørende betydning for trivsel. Jeg er glad i å finne forhold mellom sammensetningen av de bygde formene og den type livsstil som kommer til å finne sted i det gitte rommet og lokalsamfunnet. Jeg mener også at lek er en uvurderlig del av menneskelivet, og tilstreber alltid å lage former som bidrar i seg selv til å skape glede i våre delte opplevelser av dette livet. Med betegnelsen livet mener jeg ikke bare overfladiske hendelser, men livet i sin kraftige, enkle, og livlige form.

En bolig er uadskillelig fra rommene som omgir den. Det holder ikke bare å sette et hus ned i terrenget. Det er nødvendig å gi terrenget en rolle i hvordan det definerer rommene inne og ute, slik at huset og hagen utgjør et helhetlig livsmiljø. Hvordan kan vi integrere planter og hager med bostedene våre? Dette er det viktigste spørsmålet som jeg stiller meg. Det er å si at rommene som jeg lager skal representere løsninger på de rådende unike forholdene på et gitt sted. For å oppnå denne intensjonen henter jeg inspirasjon fra mine egne ideer om livet, sammen med mine personlige opplevelser av mange forskjellige kulturområder inklusive islandske torvhus, landskapet på Færøyene, norsk treteknikk, japansk hagekunst, canadisk pragmatisme og sovjetisk modernisme.

Jeg prøver ikke nødvendigvis å gjøre en bygning usynlig i landskapet. Jeg har aldri godtatt at det å bygge noe på et sted må være noe negativt. Til tross for at alle hus kommer til å ha visse negative påvirkninger på økologien på et sted, kan et hus også understøtte og forbedre andre økologiske forhold samtidig gjennom sin utforming. Derfor tilstreber jeg å lage rom som uttrykker et bevisst forhold til sine omgivelser. Særlig skal de utformes på en måte som gjør naturkreftene sol, vind, lys og vann synlige og en del av hverdagslivet. Formene som jeg har skapt skal gjøre man bevisst på tidens gang og sesongenes evige forløp. På den måten gir et hus et eksistensielt fotfeste til mennesket, og det å bo i det retter oppmerksomheten mot det flyktige nåværende øyeblikket.

En hage blir ofte betraktet som et objekt å se på, et sted der blomster og trær kan plantes, og der en kan oppholde seg ute av og til når været er fint. Hagen er mye mer enn dette. Hagen er også et åndelig sted der sinnet bor, en del av det eksistensielle bomiljøet. Hagen blir dermed et uttrykk for sinnet og det indre landskapet, på samme måte som en bolig. En hage blir et uttrykk for selvet i verden, og er en måte på å formidle sin unike indre sinnstilstand til andre. Den vellykkete hagen er en forlengelse av selvet, et speilbilde av sinnet.

I hagen lager vi et rom der plantesamfunn kan trives. Plantesamfunn er grunnlaget for alt liv. Planter fanger solenergi, danner et jordsmonn og opprettholder grunnvannskilder. De renser luft og vann og produserer biomasse. De er grunnelementet i et fornyende økologisk system. Hvordan kan vi integrere planter og hager med bostedene våre? Dette er det viktigste spørsmålet som jeg stiller meg.

Det moderne teknokratiske samfunnet består av et uhyrlig, undertrykkende, ansiktsløst byråkrati. Inne i en vilkårlig verden der vi må forholde oss til utallige lovkrav og skjemaer haster vi oss gjennom livet i alt større grad, der vi ser på livet som et problem som må løses heller enn en umiddelbar virkelighet å oppleve. Samtidig føler vi oss fremmedgjort fra vår egen natur mens vi blir mer opptatt av symboler enn de virkelige elementene som symbolene representerer. Forsøkene våre til å finne frelse i eksterne ting er som å prøve å se våre egne øyne, eller løfte oss opp med våre egne føtter. Det er i hagen at vi kan bli ført inn i en annen sinnstilstand og se virkeligheten som skjuler seg bak illusjonene, og jeg tilstreber å hjelpe andre til å få oppleve denne følelsen i hverdagsmiljøet. Selv om vi bor midt i byen kan vi skape et sted som kommer oss i kontakt på nytt med ånden av det ville.

Å være levende er å gripe inn i verden. Til tross for det som ofte blir hevdet fram i dagens diskusjoner om bærekraft, kan man ikke vende seg tilbake og si "Hold dere unna naturen! La hele naturen være i fred". Vi er naturen, og det som vi bygger hører like mye hjemme i landskapet som en maurtue eller et fuglereir. Vi har endret miljøet vårt så mye at det ikke er noe annet valg enn å fortsette framover, men i en ny retning. Hvorfor kan vi ikke heller skape vakre steder som understøtter økologisk helhet og vår egen helse i forlengelse av det? Uansett hvor vanlige omstendighetene er, med ånd og lidenskap kan man skape en fantastisk verden. 

Plantene i en beskjeden bolighage i byen blir bare ei lita øy i et mye større bymiljø. Mens oppsamlinga av produktive hager fortsetter, og flere og flere finner små steder til planter her og der mellom husene og tar vare på dem, kommer disse små øyene til å renne sammen og danne en blomstrende skoghage i byen. Årstidene skifter seg også i byen, og en tilknytning til den større eksistensielle virkeligheten blir dannet selv i en liten hage.

Å drømme er en nødvendighet. La oss lage små skoger sammen!

Små skoger som gjør oss tilfredsstilte, som blir behagelige steder å bo på og som beriker hverdagslivet.

Jeg vil at du kommer alltid til å føle deg tilknyttet til naturen og bo i en liten skog.